• Anleggsbrakker
Blogg:

Anleggsbrakker kan inngå i saldogruppe d og saldoavskrives med 20 %

16. februar 2018

Irene Bredvold Weiby, Partner, BDO Advokater |

Skatteklagenemnda kom i vedtak avgitt i desember 2017 til at anleggsbrakker kan avskrives i saldogruppe d sammen med løsøre. Skatteklagenemnda la i sin vurdering vekt på at brakkene både fysisk og praktisk skiller seg fra bygg og anlegg som avskrives i saldogruppe h. Avskrivningssatsen for anleggsbrakkene var dermed 20 % og ikke 10 % slik skattekontoret hevdet.

Faktum

Selskapet driver virksomhet som blant annet omfatter utleie av anleggsbrakker. I selskapets selvangivelser for 2012 til 2014 var utgifter til anskaffelse av anleggsbrakker ført i saldogruppe d, og avskrevet med 20 %. For inntektsåret 2014 var det i tillegg avskrevet 10 % kostpris (tidligere regel om ekstra avskrivning i ervervsåret).

Skattekontorets anførsel: Vurdering av brakkenes fysiske beskaffenhet avgjør

Sentralskattekontoret anførte at anskaffelseskostnadene til anleggsbrakkene skulle ha vært ført på saldogruppe h ettersom brakkene på grunn av sin fysiske beskaffenhet hadde mer til felles med fast eiendom enn med løsøre og økte selskapets alminnelige inntekt tilsvarende. I tillegg viste skattekontoret til at det forelå en fast og entydig forvaltningspraksis for at slike flyttbare bygg skulle føres i saldogruppe h, selv om skattekontoret ikke kunne vise til noen konkrete avgjørelser. Selskapet ble også ilagt tilleggsskatt med 30 %.

Nærmere om brakkenes beskaffenhet

Selskapet sendte inn klage på sentralskattekontorets endringsvedtak. I korrespondansen med skattemyndighetene ble det blant annet opplyst om anleggsbrakkene i gjennomsnitt benyttes på samme sted i 7-8 måneder, og aldri mer enn 2 år. Videre opplyste selskapet at brakkene normalt ikke er forankret i grunnen når de er i bruk samt at det vanligvis er provisoriske/midlertidige løsninger for tilknytning til strøm, vann og kloakk. Selskapet har årlig betydelige kostnader og logistikk knyttet til transport av brakkene og til sammensetning av ulike brakker og antall brakker på forskjellige lokasjoner. Det er videre opplyst at en enkelt brakke vanligvis ikke benyttes for seg eller isolert, og den enkelte brakke normalt bare er funksjonell når den settes sammen og brukes sammen med flere andre brakker i en brakkemodul etter den enkelte kundes spesifikasjoner. I tillegg er selskapets brakker litt mindre enn mange utleiebrakker.

Som en følge av påstanden i endringsvedtaket om at det foreligger en ligningspraksis for å allokere brakkemoduler til saldogruppe h, gjennomførte selskapet en spørreundersøkelse hos medlemmer av en bransjeforening om hvordan disse allokerer sine brakker i praksis. Av respondentene viste det seg at 93 % avskriver brakker i saldogruppe d. De resterende 7 prosent avskriver i saldogruppe h. Fellesnevneren for de som avskriver i gruppe h var at brakkene leies ut til offentlig sektor, skoler og barnehager. Brakker allokert til gruppe d leies ut til kortere prosjekt, midlertidige bygg og til bruk i bygg- og anleggsbransjen. Brakker som ble ført i gruppe h ble opplyst å stå på samme sted i 2-3 år før de flyttes, mens brakkene som ble ført i gruppe d ble opplyst å stå på samme sted i 1-2 år.

Regelverk

Lovens utgangspunkt

Utgangspunktet er at det gis fradrag for avskrivning av varige og betydelige driftsmidler. Det er klart at en anleggsbrakke både er varig og betydelig i skattelovens forstand. Spørsmålet er derfor i hvilken saldogruppe anskaffelseskostnadene for anleggsbrakkene skal føres i. De aktuelle saldogruppene i foreliggende sak er definert slik:

Gruppe d «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.»

Gruppe h «bygg og anlegg, hoteller og losjihus, bevertningssteder m.v.»

Avskrivningssatsen er 20 % for gruppe d, mens den for bygg med enkle konstruksjoner som faller inn under gruppe h er 10 %.

Forarbeider: Brakkene tilhører den saldogruppen med flest fellestrekk

Forarbeidene gir ikke særlig veiledning om den nærmere grensedragningen mellom de forskjellige saldogruppene. Det fremgår likevel at:

«… Når driftsmidler som ikke er særskilt nevnt i § 44 A-2 [tilsvarer nåværende sktl. § 14-41] godtgjøres å være gjenstand for tilsvarende verdiforringelse som de oppregnede, må de henføres til den gruppen som de har mest til felles med og hvor de naturlig hører hjemme.»

Skatteklagenemndas begrunnelse

Ved vurderingen av om anleggsbrakker har mest til felles med, og naturlig hører hjemme i saldogruppe d eller h, er det sentrale kriteriet driftsmiddelets fysiske beskaffenhet.
Skatteklagenemndas flertall la vekt på at brakkene, i det konkrete tilfellet, både fysisk og praktisk skilte seg fra bygg og anlegg som avskrives i saldogruppe h.

På bakgrunn av opplysninger gitt av selskapet anførte flertallet i Skatteklagenemnda at den enkelte brakkes beskaffenhet og bruk fremstod forskjellig fra det man vanligvis forstår med et bygg eller anlegg som skal avskrives i gruppe h. I denne sammenheng pekte flertallet også på at dersom brakkene skulle ha vært avskrevet i saldogruppe h, er lovens system at det skal etableres en saldo for hver brakke. Den enkelte brakkes funksjonalitet og faktiske bruk talte derfor etter flertallets syn for at brakkene skulle avskrives samlet fremfor individuell avskrivning av den enkelte enhet.   Som følge av at selskapet ble gitt medhold i sin klage var det heller ikke grunnlag for å ilegge tilleggsskatt.

Sakens betydning

Saken gjaldt for saldoavskrivninger av anleggsbrakker som i gjennomsnitt benyttes på samme sted i 7-8 måneder, og aldri mer enn 2 år. Videre var det andre spesifikasjoner ved brakkene som gjorde at Skatteklagenemnda mente de skilte seg fra bygg og anlegg som avskrives i saldogruppe h.

Avgjørelsen fra Skatteklagenemnda vil imidlertid ha betydning for andre selskaper som driver med utleie av tilsvarende anleggsbrakker.

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål rundt dette